Jepp, dette kunne vi lese på forsida i dagens Dagbladet. Personlig er jeg skeptisk til tallet, leter man grundig nok er det nok noe småtteri å finne i et par-tre av de siste seks også... Men dette er naturligvis et definisjonsspørsmål; vi har hele spekteret fra en liten prosent som har digre skader til de mange som har noe småtteri på loftet eller i en vinduskarm. Dessverre vet vi for lite til å si sikkert hvor man skal trekke grensen mellom de som krever omfattende tiltak, de som trenger små utbedringer, og skader som sannsynligvis ikke utgjør noen risiko i det hele tatt. Det blir ikke enklere av at noen tilsynelatende tåler hva det skal være, mens andre
er sterkt overfølsomme. Kanskje er det også slik at noen utvikler en overfølsomhet
etterhvert som de blir eksponert.
Noen ting kan det være greit å ha klart for seg før du finner fram bensin og fyrstikker:
- De fleste som bor i hus med fuktskader, merker sannsynligvis aldri noen helseeffekter.
- De fleste effektene krever at du utsetter deg for mye stoffer fra fuktskaden over en lengre periode, og forsvinner etterhvert når du ikke lenger blir eksponert.
- De fleste skader kan utbedres med godt resultat. (Uten å rive huset!)
- Dersom du ikke kan bli eksponert for stoffer fra skaden (partikler eller gasser), vil du heller ikke bli syk!
- Ikke stol blindt på luktesansen. Mange skader lukter ikke. Noen av luktene kan merkes i konsentrasjoner som er mikroskopiske, og fører neppe til noe annet enn, vel, lukt.
Likevel skal du ta fuktskader alvorlig. Hovedprinsippene er
1. Finn årsaken, og sørg for at fuktkilden utbedres.
2. Beskytt deg selv med støvmaske og hansker, og fjern skadet materiale. Sørg for å spre minst mulig soppsporer og annet til omgivelsene.
3. Tørk ut.
4. Gjør GRUNDIG rent.
5. Bygg opp igjen, og sørg for å ikke tilføre mer fuktighet enn materialet tåler.
Mer informasjon finnes blant annet i Byggforskserien.
