Etter fagmøtet i Norsk Innemiljøorganisasjon 19/10 2005 laget jeg et lite "oversiktskart" med linker til relevant stoff for de som er opptatt av hva slags innemiljø barn ferdes i. Den blir ventelig lagt ut på NIOs hjemmesider etterhvert, men jeg legger ut en "sneak preview" her. Kommentarer og tips om viktige linker som er uteglemt mottas som vanlig med takk!
Inneklima og innemiljø
Mennesker i Norge i 2005 tilbringer mesteparten av tiden sin
innendørs. Derfor er det ikke likegyldig hva slags miljø vi oppholder oss i.
Det meste vi får i oss av forurensning fra luft får vi i oss inne, selv der
hvor kildene er utendørs. Inneklima omfatter luft,
stråling, lyd, temperatur og fysise omgivelser. I
begrepet innemiljø tar man også med estetiske og
psykososiale forhold. Det er laget en lærebok ”Hus og Helse”
som kan lastes ned fra nettet. Det arrangeres kurs, bl.a. av Teknologisk
institutt. Folkehelsas hjemmesider har
stadig stoff om innemiljø. Norsk Forum for Bedre Innemiljø
for Barn og Kjell Aass
/ Inneklimatelefonen har nettsider med mye stoff
om innmiljø.
Rettigheter
Barn har rett til et forsvarlig innemiljø. Dette er bl.a. nedfelt i Opplæringsloven og Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Se også utdyping av Opplæringslovens miljøbestemmelser. Her er det klart at Skolen er ansvarlig for at forholdene er forsvarlige. Enten skal fagmyndighetenes normer være overholdt, eller Skolen må dokumentere at overskridelser ikke går ut over helse, trivsel eller læring. Elevene har altså rettigheter til mer enn å ikke bli syke av innemiljøet! Folkehelsa har laget anbefalte faglige normer for inneluftkvalitet. Her er det gitt normer for mange faktorer i lufta. Belysning, temperatur, lydforhold.
Ansvar
Det er den enkelte virksomhet, altså skolen, som har ansvaret for at innemiljøet er forsvarlig. I utgangspunktet er det altså ikke ”kommunen”. Derimot har kommunestyret etter Kommunehelseloven ansvaret for tilsyn med helseskadelige forhold i kommunen, i praksis er det Kommunelegen eller Avdeling for miljørettet helsevern som har med dette å gjøre. I offentlige barne- og ungdomsskoler er det med andre ord kommunen selv som fører tilsyn med at kommunen som skoleeier og byggeier oppfyller kravene. Fylkeslegene skal føre tilsyn med kommunens tilsyn. Det betyr at det ikke er noe vits å henvende seg til Fylkeslegen i saker som gjelder skoler eller barnehager, men dersom kommunen fatter vedtak om å ikke foreta seg noe, er dette et enkeltvedtak som du kan klage inn for Fylkesmannen.
Lærere og annet personale
For disse er det Arbeidsmiljøloven som gjelder. Det betyr at det er Arbeidstilsynet som skal passe på at reglene blir fulgt, og at arbeidstakerne velger verneombud. Etter lovverket har skolebarna minst like sterk beskyttelse som arbeidstakerne, men fordi Arbeidstilsynet er uavhengig av skoleeier, og verneombud / hovedverneombud har en definert rolle, kan det mange ganger være hensiktsmessig å gå ”omveien” om lærer for å sørge for et forsvarlig miljø for barna. Direktoratet for arbeidstilsynet har laget veiledninger om bl.a. inneklima og luftkvalitet, støy
og belysning.
Målinger og undersøkelser
Det er egentlig ikke mulig å ”måle inneklima”,
fordi dette består av så mange ting. Små konsentrasjoner av allergener kan være
vanskelige å måle, men ytterst problematiske for dem som tilfeldigvis er
overfølsomme for akkurat disse! Ofte kan man oppnå en mye bedre oversikt ved å
gå gjennom bygningen, tekniske anlegg og rutiner for bruk, drift og vedlikehold
med et ”kvalifisert skjønn.” Dette suppleres gjerne med enkle målinger av
temperatur og karbondioksidinnhold, evt. støy og lys. Nettverk for miljølære har mye godt stoff om
hva elever kan undersøke og bidra med.
Karbondioksid og ventilasjon
Levende mennesker og andre dyr produserer som kjent
karbondioksid. Derfor er denne gassen en god indikator på forholdet mellom
personer og luftskifte, og det er angitt en norm for hvor mye av denne gassen
som bør finnes i lufta. Gassen i seg selv er ikke problematisk før ved mye
høyere konsentrasjoner.
Helseundersøkelser
Det viktigste med inneklimaet er naturligvis at det fungerer bra, og ikke hvilke måleverdier man kan finne. Helseundersøkelser kan være et brukbart hjelpemiddel. Det finnes et standardisert spørreskjema som har vært mye brukt i Sverige for å kartlegge ubehag som kan henge sammen med inneklimaet. Naturligvis er det veldig mye annet enn det
fysiske miljøet som påvirker oss. På Skoleporten finnes det resultater fra hver enkelt skole av undersøkelsen Elevinspektørene, som inneholder spørsmål om hvordan man opplever det fysiske miljøet ved skolen.
Utforming av bygninger
For at inneklimaet i nye bygninger skal bli tilfredsstillende er det viktig at dette er et kriterium i prosjekteringsgrunnlaget. For nye bygninger gjelder riktignok Plan-
og bygningsloven med forskrifter, som regulerer viktige inneklimaforhold.
Statens Bygningstekniske etat er fagmyndighet og har gode nettsider. Mange av
bestemmelsene i denne loven gir funksjonskrav, og overlater det til
ansvarshavende hvordan funksjonen skal oppnås. Det er mange eksempler på at nye
bygg får dårlig inneklima på grunn av det ikke er tatt hensyn til skadeforebygging, drift og vedlikehold i prosjekteringen.
Vanlige feil er mangelfull fuktdimensjonering, dårlig
planlagte luftinntak, manglende tilrettelegging for renhold, og fuktig og uren
byggeprosess. Prisbelønte bygg har ofte minst like mye feil og dårlige
løsninger som andre, noe som er uheldig med tanke på at slike bygg ofte brukes
som inspirasjon for andre prosjekter.
