Arkitektfeil: kunnskapsløshet eller ondskap?

På Bygninsfysikkdagen i går 24. november holdt doktorgradsstipendiat og sivilarkitekt Ævar Hardarson, til venstre på bildet sammen med Stig Geving et svært interessant innlegg under titelen "All god arkitektur lekker". Det er lovet oss at alle foredragene skal legges ut på Bygningsfysikk.no.

Mange av oss som jobber med bygningsskader har diskutert hvorfor en del arkitekter og arkitektkontorer stadig produserer rene feilkonstruksjoner eller konstruksjoner som krever et urealistitk høyt nivå på utførelse og vedlikehosl for å unngå skader. Selv om det er mulig å hevde at dette har noe med økonomisk og tidsmessig press å gjøre, kan dette umulig være hele forklaringen. Organisering og kommunikasjon er også mulige bidrag, og selvfølgelig er god gammeldags kunnskapsmangel et viktig moment.

Imidlertid refererte Hardarson en rekke utsagn fra ulike arkitekter som tyder på at det faktisk ses på som ønskelig at skader skal oppstå. Frank Lloyd Wright ser ut til å ha utmerket seg spesielt i så måte, med utsagn som at "et tak skal lekke. Det er slik man vet at det er et tak".

Jeg må innrømme at denne typen utsagn var nye for meg, men at det umiddelbart ga mening. Det er dette jeg da omtaler som ondskap i overskriften. Det er vel og merke ikke en type ondskap som innebærer noe hat mot sine oppdragsgivere, men mer den samme kategori ondskap som man kan oppleve i f.eks. mafiaen. Menneskelig lidelse er i seg selv ikke noe mål for mafiaen, men kan meget vel være et egnet virkemiddel i kampen mellom rivaliserende grupper. Hvis det faktisk eksisterer en dynamikk innenfor arkitekturen, der man hele tiden søker mot stadig mer "nyskapende", les ufornuftige, løsninger, vil det fort bli slik at noen skikkelig omfattende skader faktisk kan være hensiktsmessige for arkitektens merkevarebygging. Det blir likeledes helt logisk at prisbelønt arkitektur ofte har en dårligere teknisk kvalitet og mindre brukbarhet enn andre bygg.

Jeg erklærer meg gjerne som tilhenger av at rike mennesker med god helse engasjerer "avantgard-arkitekter". Ikke fordi de dermed blir litt mindre rike og får litt dårligere helse (jaja, kanskje litt derfor også), men fordi det er nyttig å drive eksperimentering i grenseland av det gjennomførbare, og dermed stimulere produktutvikling. På samme måte bør denne kategori arkitekter holdes på lang avstand fra bygninger som skal driftes av kommuner med begrenset økonomi, eller tjene til opphold for utsatte grupper som barn, syke eller pleietrengende.

Innemiljø i skolebygg

Etter fagmøtet i Norsk Innemiljøorganisasjon 19/10 2005 laget jeg et lite "oversiktskart" med linker til relevant stoff for de som er opptatt av hva slags innemiljø barn ferdes i. Den blir ventelig lagt ut på NIOs hjemmesider etterhvert, men jeg legger ut en "sneak preview" her. Kommentarer og tips om viktige linker som er uteglemt mottas som vanlig med takk!

Inneklima og innemiljø

Mennesker i Norge i 2005 tilbringer mesteparten av tiden sin
innendørs. Derfor er det ikke likegyldig hva slags miljø vi oppholder oss i.
Det meste vi får i oss av forurensning fra luft får vi i oss inne, selv der
hvor kildene er utendørs. Inneklima omfatter luft,
stråling, lyd, temperatur og fysise omgivelser. I
begrepet innemiljø tar man også med estetiske og
psykososiale forhold. Det er laget en lærebok ”Hus og Helse”
som kan lastes ned fra nettet. Det arrangeres kurs, bl.a. av Teknologisk
institutt. Folkehelsas hjemmesider har
stadig stoff om innemiljø. Norsk Forum for Bedre Innemiljø
for Barn og Kjell Aass
/ Inneklimatelefonen har nettsider med mye stoff
om innmiljø.

Rettigheter

Barn har rett til et forsvarlig innemiljø. Dette er bl.a. nedfelt i Opplæringsloven og Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Se også utdyping av Opplæringslovens miljøbestemmelser. Her er det klart at Skolen er ansvarlig for at forholdene er forsvarlige. Enten skal fagmyndighetenes normer være overholdt, eller Skolen må dokumentere at overskridelser ikke går ut over helse, trivsel eller læring. Elevene har altså rettigheter til mer enn å ikke bli syke av innemiljøet! Folkehelsa har laget anbefalte faglige normer for inneluftkvalitet. Her er det gitt normer for mange faktorer i lufta. Belysning, temperatur, lydforhold.

Ansvar
Det er den enkelte virksomhet, altså skolen, som har ansvaret for at innemiljøet er forsvarlig. I utgangspunktet er det altså ikke ”kommunen”. Derimot har kommunestyret etter Kommunehelseloven ansvaret for tilsyn med helseskadelige forhold i kommunen, i praksis er det Kommunelegen eller Avdeling for miljørettet helsevern som har med dette å gjøre. I offentlige barne- og ungdomsskoler er det med andre ord kommunen selv som fører tilsyn med at kommunen som skoleeier og byggeier oppfyller kravene. Fylkeslegene skal føre tilsyn med kommunens tilsyn. Det betyr at det ikke er noe vits å henvende seg til Fylkeslegen i saker som gjelder skoler eller barnehager, men dersom kommunen fatter vedtak om å ikke foreta seg noe, er dette et enkeltvedtak som du kan klage inn for Fylkesmannen.

Lærere og annet personale

For disse er det Arbeidsmiljøloven som gjelder. Det betyr at det er Arbeidstilsynet som skal passe på at reglene blir fulgt, og at arbeidstakerne velger verneombud. Etter lovverket har skolebarna minst like sterk beskyttelse som arbeidstakerne, men fordi Arbeidstilsynet er uavhengig av skoleeier, og verneombud / hovedverneombud har en definert rolle, kan det mange ganger være hensiktsmessig å gå ”omveien” om lærer for å sørge for et forsvarlig miljø for barna. Direktoratet for arbeidstilsynet har laget veiledninger om bl.a. inneklima og luftkvalitet, støy
og belysning.

Målinger og undersøkelser

Det er egentlig ikke mulig å ”måle inneklima”,
fordi dette består av så mange ting. Små konsentrasjoner av allergener kan være
vanskelige å måle, men ytterst problematiske for dem som tilfeldigvis er
overfølsomme for akkurat disse! Ofte kan man oppnå en mye bedre oversikt ved å
gå gjennom bygningen, tekniske anlegg og rutiner for bruk, drift og vedlikehold
med et ”kvalifisert skjønn.” Dette suppleres gjerne med enkle målinger av
temperatur og karbondioksidinnhold, evt. støy og lys. Nettverk for miljølære har mye godt stoff om
hva elever kan undersøke og bidra med.

Karbondioksid og ventilasjon

Levende mennesker og andre dyr produserer som kjent
karbondioksid. Derfor er denne gassen en god indikator på forholdet mellom
personer og luftskifte, og det er angitt en norm for hvor mye av denne gassen
som bør finnes i lufta. Gassen i seg selv er ikke problematisk før ved mye
høyere konsentrasjoner.

Helseundersøkelser

Det viktigste med inneklimaet er naturligvis at det fungerer bra, og ikke hvilke måleverdier man kan finne. Helseundersøkelser kan være et brukbart hjelpemiddel. Det finnes et standardisert spørreskjema som har vært mye brukt i Sverige for å kartlegge ubehag som kan henge sammen med inneklimaet. Naturligvis er det veldig mye annet enn det
fysiske miljøet som påvirker oss. På Skoleporten finnes det resultater fra hver enkelt skole av undersøkelsen Elevinspektørene, som inneholder spørsmål om hvordan man opplever det fysiske miljøet ved skolen.

Utforming av bygninger

For at inneklimaet i nye bygninger skal bli tilfredsstillende er det viktig at dette er et kriterium i prosjekteringsgrunnlaget. For nye bygninger gjelder riktignok Plan-
og bygningsloven med forskrifter, som regulerer viktige inneklimaforhold.
Statens Bygningstekniske etat er fagmyndighet og har gode nettsider. Mange av
bestemmelsene i denne loven gir funksjonskrav, og overlater det til
ansvarshavende hvordan funksjonen skal oppnås. Det er mange eksempler på at nye
bygg får dårlig inneklima på grunn av det ikke er tatt hensyn til skadeforebygging, drift og vedlikehold i prosjekteringen.

Vanlige feil er mangelfull fuktdimensjonering, dårlig
planlagte luftinntak, manglende tilrettelegging for renhold, og fuktig og uren
byggeprosess. Prisbelønte bygg har ofte minst like mye feil og dårlige
løsninger som andre, noe som er uheldig med tanke på at slike bygg ofte brukes
som inspirasjon for andre prosjekter.

Andre aktører med relevant informasjon

Foreldreutvalg for grunnskolen
/ Foreldrenettet

Norges
Byggforskningsinstitutt

Sosial- og helsedirektoratet

Norsk Institutt for
Luftforskning

Mer om sopp i soverom

Noen hørte kanskje innslaget i Norgesglasset på NRK P1 idag. Det som dessverre ikke fikk plass var det jeg sa om at en del mennesker bor i soverom med mer eller mindre alvorlig soppskade skjult i konstruksjonen. Så da kan jeg jo like godt skrive det her. Mange mennesker bor i soverom med muggskader skjult i konstruksjonen. I tillegg til kondens, som jeg sa en god del om i programmet, kan det komme inn vann utenfra, lekke fra tilstøtende bad, og ikke minst trenge inn fukt i vegger under bakkenivå. Fordi vi (de fleste av oss) oppholder seg lenge på soverommet, betyr luftkvaliteten der en god del for helsa. Det er derfor all grunn til å ta disse skadene alvorlig!

Noen sjekkpunkter i forhold til skader og vedlikehold finner du i mine bøker "Ta vare på huset ditt" og "Vedlikehold sjekkpunkter innendørs".

Sopp i hodeputa - og andre steder.

En artikkel i Forskning.no om soppsporer i hodeputer har fått stor oppmerksomhet i pressen. Dette er hyggelig: flott at folk lærer mer om sopp. Men litt tilleggsinformasjon er ikke av veien. Hvis du samler sammen støv fra et teppegulv i et knastørt teppegulv i et kontorbygg i Oslo, kan du klare å dyrke fram fra noen tusen til noen hundre tusen soppsporer og to/tre ganger så mange bakterier av hvert gram. I hvert fall klarte Inger Dahl og Sverre Holøs det (Holøs & Dahl. 2002. Textile floorings as part of indoor environment. Proceedings from Indoor Air 2002). Omtrent samme nivå ble funnet av Verhoeff & al., Hoekstra & al. og Cole al. i 1994. Disse er publisert i en viktig bok om muggsopp som kom ut i 1994.

Så før man begynner å spekulere på hva soppen lever av i hodeputene, og hvor skummelt det er, kan det være grunn til å spørre om denne undersøkelsen egentlig viser noe annet enn at støv inneholder muggsoppsporer. Og hvis du får "noia" av å tenke på tusen sporer pr gram, bør du slutte å lese her.

Det er nemlig slik at det i virkeligheten er 10-1000 ganger flere spredningsenheter av sopp tilstede i støvet enn det man klarer å dyrke fram. Enten fordi soppen er død, eller fordi forskerne ikke tilbyr riktig meny, fuktighet eller temperatur til at soppen gidder å vise seg på forskernes skåler.

Hvis du har problemer med allergi er det sikkert en god idé å ikke utsette seg for mere husstøv enn nødvendig. Vask av sengetøy, og gjerne også dyner og puter, grundig støvsuging av sengebunner og madrasser og skikkelig lufting av soverommet, er nokså sikre råd. (Selv om du slipper inn noen titusener soppsporer hvis du åpner vinduet en dag som i dag, 21. oktober, så er det smart å få fuktigheten ut av sengetøyet i løpet av dagen)

Jeg anbefaler også alle å øke temperaturen på soverommet til 15-20 grader på dagtid for å tørke ut eventuell kondens som har oppstått i løpet av natten. Den lille mørke flekken som mange eiere av eldre leiligheter kan finne bak skapet på soverommet kan fort vise seg å inneholde noen milliarder muggsoppsporer.... Se også mine infosider om fukt.

Legionella

I de siste dagene har vi lest om en legionella-epidemi i Østfold, og det finnes vel snart ikke det nettsted som ikke har hatt nettmøte med en eller annen legionella-ekspert. Derfor skulle det ikke være nødvendig å komme med noe mer informasjon om selve bakterien her. Derimot kan det være grunn til å se dette utbruddet i lys av forebyggende helsearbeid og miljørettet helsevern.

Det er ingen tvil om at Nasjonalt Folkehelseinstitutt har laget mye godt informasjonsmateriell om hvordan man kan unngå problemer med legionella i ulike typer anlegg. Det er heller ingen tvil om at kommunene har anledning til å føre tilsyn med anlegg, og at eierne av anleggene av anlegg må være ansvarlige for forsvarlig drift. Slik sett kan man forstå helsesjef i Stavanger, Egil Bjørlow, når han i nettmøte på NRK.no uttaler at "I dag har kommunene anledning til å kontrollere at kjøletårnene blir godt drevet, renholdt og vedlikeholdt. Dette gjør vi i Stavanger, og vi har god oversikt. Jeg mener at lovverket vi har i dag er godt, og gir et godt grunnlag både for sikker drift, vedlikehold og kontroll fra kommunenes side."

Spørsmålet er bare om det er lovverket som er minimumsfaktor for de mange kommunene som dels er betydelig mindre enn Stavanger, og dels aldri har vært utsatt for denne type epidemi. Det vil forundre meg mye om vi ikke, i et hvert fall før denne uken, har helsesjefer og kommuneleger som ikke vet hva et kjøletårn er, og langt mindre har oversikt over hvor de finnes og hvem som drifter dem i egen kommune. (Jeg har faktisk erfaring for at det finnes kommuneleger som knapt vet hva et ventilasjonsanlegg er, og i hvert fall ikke viser noen forståelse for hvordan det virker. Jeg skal forsøke å komme tilbake til hvilke konsekvenser det har for tilsyn med innemiljø i kommunale bygg ved en senere anledning!)

Og dessverre er det heller ikke slik at alle de som har fått i embede å holde et bygg igang har forstand til å innse at den gøgga som utvikler seg inne i anlegg faktisk kan ta livet av noen titalls mennesker opptil flere kilometer unna.

Så, hvis ikke kommunene opprustes betydelig innenfor sektoren miljørettet helsevern, kan jeg innrømme tidligere leder i NIO, Lars G. Wessel Johnsen, et poeng når han tar til orde for at kjøletårn bør forbys. Problemet med denne holdningen (bortsett fra for dem som selger kjøletårn) er bare at legionella er en av de relativt få mekanismer der folk dør mange nok på en gang av dårlig luftkvalitet til at det er mulig å skape et sterkt press på myndighetene til å gripe inn og gjøre noe. De fleste miljøfaktorer, enten det er i inne- eller uteluft, virker diffust i form av økt sykelighet og nedsatt livskvalitet, og eventuelt økt døsrisiko, uten man at man uten videre kan peke på den avdøde og si AHA. For å ta tak i disse diffuse problemene kommer man neppe utenom lokale myndigheter med en betydelig større handlekraft og kompetanse enn det man ser i funksjon idag, kombinert med konstant kunnskapsoppbygging og -formidling fra sentrale aktører.