Legionella

I de siste dagene har vi lest om en legionella-epidemi i Østfold, og det finnes vel snart ikke det nettsted som ikke har hatt nettmøte med en eller annen legionella-ekspert. Derfor skulle det ikke være nødvendig å komme med noe mer informasjon om selve bakterien her. Derimot kan det være grunn til å se dette utbruddet i lys av forebyggende helsearbeid og miljørettet helsevern.

Det er ingen tvil om at Nasjonalt Folkehelseinstitutt har laget mye godt informasjonsmateriell om hvordan man kan unngå problemer med legionella i ulike typer anlegg. Det er heller ingen tvil om at kommunene har anledning til å føre tilsyn med anlegg, og at eierne av anleggene av anlegg må være ansvarlige for forsvarlig drift. Slik sett kan man forstå helsesjef i Stavanger, Egil Bjørlow, når han i nettmøte på NRK.no uttaler at "I dag har kommunene anledning til å kontrollere at kjøletårnene blir godt drevet, renholdt og vedlikeholdt. Dette gjør vi i Stavanger, og vi har god oversikt. Jeg mener at lovverket vi har i dag er godt, og gir et godt grunnlag både for sikker drift, vedlikehold og kontroll fra kommunenes side."

Spørsmålet er bare om det er lovverket som er minimumsfaktor for de mange kommunene som dels er betydelig mindre enn Stavanger, og dels aldri har vært utsatt for denne type epidemi. Det vil forundre meg mye om vi ikke, i et hvert fall før denne uken, har helsesjefer og kommuneleger som ikke vet hva et kjøletårn er, og langt mindre har oversikt over hvor de finnes og hvem som drifter dem i egen kommune. (Jeg har faktisk erfaring for at det finnes kommuneleger som knapt vet hva et ventilasjonsanlegg er, og i hvert fall ikke viser noen forståelse for hvordan det virker. Jeg skal forsøke å komme tilbake til hvilke konsekvenser det har for tilsyn med innemiljø i kommunale bygg ved en senere anledning!)

Og dessverre er det heller ikke slik at alle de som har fått i embede å holde et bygg igang har forstand til å innse at den gøgga som utvikler seg inne i anlegg faktisk kan ta livet av noen titalls mennesker opptil flere kilometer unna.

Så, hvis ikke kommunene opprustes betydelig innenfor sektoren miljørettet helsevern, kan jeg innrømme tidligere leder i NIO, Lars G. Wessel Johnsen, et poeng når han tar til orde for at kjøletårn bør forbys. Problemet med denne holdningen (bortsett fra for dem som selger kjøletårn) er bare at legionella er en av de relativt få mekanismer der folk dør mange nok på en gang av dårlig luftkvalitet til at det er mulig å skape et sterkt press på myndighetene til å gripe inn og gjøre noe. De fleste miljøfaktorer, enten det er i inne- eller uteluft, virker diffust i form av økt sykelighet og nedsatt livskvalitet, og eventuelt økt døsrisiko, uten man at man uten videre kan peke på den avdøde og si AHA. For å ta tak i disse diffuse problemene kommer man neppe utenom lokale myndigheter med en betydelig større handlekraft og kompetanse enn det man ser i funksjon idag, kombinert med konstant kunnskapsoppbygging og -formidling fra sentrale aktører.

Smarte dingser del 3: Luftrensere

Luftrensere er ganske smarte dingser, som en del mennesker utvilsomt har glede av. Ved å suge luft gjennom effektive filtre kan man få luft med ganske mye lavere partikkelinnhold lokalt rundt apparatet. Det kan en allergiker ha ganske stor glede av i pollensesongen, og det er heller ikke så dumt i arbeidsmiljøer med diffuse støvkilder som man ikke klarer å kvitte seg med på annen måte. Men luftrensing er ingen god erstatning for tilstrekkelig tilførsel av frisk luft, direkte avsug fra forurensningskilder eller for tilstrekkelig renhold!

Det jeg ofte savner ved valg av utstyr er en vurdering av effektivitet etter en tids normal bruk. Et eksempel: Det er laget støvsugere med filtre som er så gode at de kan fungere som luftrensere når de er nye, og disse viser naturligvis glimrende testresultater. Etter en stund (jeg vet det, for jeg har selv kjøpt testvinneren) merker man den karakteristiske støvsugerlukta så snart man er i nærheten av påknappen. Sannsynligvis har det oppstått slitasje som gjør at mye av lufta slipper gjennom - ikke bare ufiltrert, men forurenset av det som har samlet seg i posen.

For å vite om en luftrenser har noe for seg bør man som et minimum vite noe om hvor effektivt den filtrerer lufta som passerer gjennom, hvor stor kapasitet den har, og hva som skjer over tid. Det er jo ikke akkurat noe innemiljømessig sjakktrekk hvis store partikler forvandles til små, eller hvis gasser oksideres til mer reaktive forbindelser. Når en selger forteller deg at samme apparat egner seg til å fjerne midd fra sengetøyet såvels som til å rense og "desinfisere" lufta, er det gode grunner til å stille en del kritiske spørsmål.

Smarte dingser 2: avfuktere

Luftfuktere har ofte fått en relativ hard dom i inneklimasammenheng. Men hva med motsetningen, luftavfukteren? Vel, det er ingen tvil om at høy luftfuktighet er et problem i mange sammenhenger, og det er heller ingen tvil om at luftavfuktere kan redusere denne ganske mye, i hvert fall dersom temperaturen ikke er alt for lav. En vanlig årsak til at luftfuktigheten er høy, er at ventilasjonen er for liten, og da er det som regel mye bedre å skifte ut lufta enn å tørke den lufta man har. Noen ganger er ikke dette hensiktsmessig, og da kan avfukting være et alternativ. Kalde og fuktige kjellere sommerstid er det for eksempel vanskelig å tørke med uteluft (fordi utelufta inneholder mye fuktighet i forhold til de lave temperaturene i kjelleren), og i svømmehaller er det veldig kostbart (fordi ventilasjonslufta må varmes opp mye, og fordi varmetapet er mye større når man ventilerer ut våt luft enn tørr luft).

Vær klar over at det finnes to typer, en rimelig som er avhengig av avløp eller jevnlig tømming, og en dyrere variant som blåser fuktigheten ut som damp. Den siste typen er en god del mer effektiv når temperaturen blir lav.

Se også Lars GWJs kommentar til luftfuktere.

Smarte dingser 1: luftfuktere

Luftfukteren er en klassiker blant smarte dingser som skal gi bedre innemiljø. Fagfolk har i årevis frarådet dette på grunn av fare for kondens mot kalde flater med etterfølgende muggvekst, og fare for at det dyrkes fram bakterier eller andre mikroorganismer i selve befukteren, som så igjen spres til lufta. Likevel dukker den stadig opp på nytt, gjerne med ymse løsninger som skal minske faren for spredning av bakterier fra selve befukteren. Hvis disse faktisk er effektive, er risikoen i hvert fall mindre for å bli akutt alvorlig syk på grunn av befukteren.

Materialvalg er viktig, men hva med inventar og utstyr?

Ivrige sjeler har arbeidet lenge for å gjøre det mulig å velge byggematerialer med lav avgassing, og det finnnes flere ordninger for å dokumentere dette, blant annet Nordisk Inneklimamerke. Når det gjelder inventar og utstyr, kan det være vanskeligere å gjøre gode valg. Riktignok gir nesa en viss indikasjon, men fungerer dårlig ved for eksempel netthandel. I sommer publiserte danske forskere en undersøkelse som viste at forsøkspersoner opplevde betydelig dårligere luftkvalitet og ble mindre produktive i et rom der det ble plassert en ny PC, enn samme rom uten denne. Sammendrag av undersøkelsen er tilgjengelig, som medlem av ISIAQ vil du også ha tilgang til hele artikkelen.

For godt til å være sant?

En person jeg har stor tro på, nemlig meg selv, har sagt at "hvis noe lyder for godt til å være sant, er det enten ikke sant, eller ikke spesielt godt".

I innemiljøbransjen dukker det stadig opp ulike "geniale oppfinnelser". Noen av disse er bra, noen er uskadelige, og noen er temmelig negative. Et produkt som skal løse alle mulige slags forskjellige problemer tror jeg ingenting på. Derfor er jeg grunnleggende skeptisk til alle som tilbyr rådgivning og som lever av å selge én enkelt løsning eller ett enkelt produkt.

Hvis noen tilbyr deg gratis rådgivning, betyr det ikke annet enn at du betaler for rådgivningen gjennom det produktet du etterpå er forventet å kjøpe. Ettersom rådgiveren ikke har flere muligheter for å få betalt enn å selge sitt eget produkt, krever det svært mye av "rådgiverens" moral å anbefale deg en konkurrerende løsning. Ved å si ja til gratis rådgivning sier du lett samtidig ja til å betale ekstra mye for en løsning du kanskje trenger, kanskje ikke trenger. Salgsarbeid er et mye bedre navn for denne virksomheten, og det er selvsagt ikke noe galt i det. Men som kunde har du bruk for å se forskjell på en selger og en rådgiver. Mitt "gratis" råd til deg er derfor at du alltid spør om rådgivere også kan levere løsningner, og hvis ja, om de faktisk har levert mange ulike løsninger, og om det finnes alternative leverandører. Og grunnen til at jeg "gir" dette rådet er altså en forventning om at flere vil kjøpe rådgivning av meg - ettersom jeg ikke har noen annen måte å finansiere min virksomhet. Jeg håper å gå litt mer i detaljer på ulike "geniale" og geniale påfunn senere.

Utvendig vedlikehold

Ved første øyekast litt på siden av temaet innemiljø, men likevel en av de viktigste forutsetningene for at det skal gå an å opprettholde et godt innemiljø (ja, jeg tenker da særlig på fuktskader!) Dermed ser jeg det som helt logisk, og veldig gledelig at blåkopien på min nye bok "Ta vare på huset ditt" nå kommer fra trykkeriet, og at forlaget også kan bekrefte at den kommer på svensk og finsk. Dette er en bok skrevet for de som fikk Ng i sløyd, men som likevel ønsker å ta vare på sin bolig. Skrevet av en av dem! Så følg med i bokhandelen eller i ukepressen.